Så var valget over, noen skal bytte plass på maktens taburetter, for velgerne har sagt sitt. Noen skal til og med ut av maktens korridorer og bli herr Hansen og fru Nilsen igjen.
For de siste er dette maktløpet kjørt, i alle fall for en fireårsperiode. Men de andre, de som fikk lov å fortsette, hva med dem?
De som gikk til valg med klare løfter på mange områder, de som fikk stemmer på grunn av sine klargjorte standpunkt, de svikter i etterkant. Deres løfter er lite verdt, når det kommer til ordførerklubber og maktfordeling i kommune/bystyret.
I vår lille by gikk noen til valg med løfter om en samlet ungdomskole, på et ikke klarlagt sted. Markante personer, i det politiske liv, hadde dette som valgåte. At de ikke «vant valget» eller at mange velgere valgte bort åten er så sin sak. Og ga utslag for de partiene som hadde dette på agendaen. For nå er det ikke snakk om samlet ungdomskole lenger. Kan det ha noe med at maktbalansen er uklar eller svak? Og at makten er viktigere enn det man går ut med i valgkampen?
Hvilke andre «valgløfter» skal brytes? Hvor langt er de villige til å gå, for maktens skyld? Og gjelder dette spillet om makt bare i «min kommune». Jeg bare spør?
